Krever at campus blir grønnere: – Vi har kjempedårlig tid

Fra venstre: Tanja Ellingsen, Joost Raeymaekens, Julia Olsen, Thina Mohus, Gabriel Brunvoll, Andreas Vestvann Johnsen, Helga Eggebø og Ingrid Bay-Larsen. 

Det er faggruppen MINS ved Nord og Miljøgruppa ved Nordlandsforskning som står i bresjen.

Fra venstre: Tanja Ellingsen, Joost Raeymaekens, Julia Olsen, Thina Mohus, Gabriel Brunvoll, Andreas Vestvann Johnsen, Helga Eggebø og Ingrid Bay-Larsen. Det er faggruppen MINS ved Nord og Miljøgruppa ved Nordlandsforskning som står i bresjen. Foto:

– Vi er enda i startfasen, men vi ser uante muligheter, forteller ildsjeler ved Nord Universitet og Nordlandsforskning. I Grønn Campus Nord jobber de sammen mot et felles mål.

DEL

Målet med prosjektet er å samle flere av klimainitiativene som allerede finnes der ute. Dette forteller Tanja Ellingsen, en av ildsjelene bak prosjektet. Hun er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Nord Universitet.

– Vi må få til en betraktelig nedgang i klimaavtrykket vårt, fortsetter hun.

– Vi har kjempedårlig tid, legger Ingrid Bay-Larsen fra Nordlandsforskning til.

Begge forteller at det er nettopp derfor prosjektet har kommet i stand akkurat nå.

Eget avtrykk

Det er universitetets eget klimaavtrykk som skal kartlegges og ikke minst gjøres noe med, forteller Ellingsen. Bay-Larsen er ivrig med å formidle at det hele er et pilotprosjekt, enn så lenge, men at målet og planen er å bane vei for en felles retning.

Nord Universitet og Nordlandsforskning skal jobbe sammen for å få til dette. Studentinord, Statsbygg og flere studentorganisasjoner og studentbedrifter er også med, legges det til. Bodø Kommune står også på lista over samarbeidspartnere, forteller Ellingsen.

– Universitetet er allerede et miljøfyrtårn, men dette blir hakket mer radikalt. Arbeidsprosesser må endres, tilføyer Thina Mohus, som er vitenskapelig assistent ved Nord Universitet.

Det skal forskes på faktisk avtrykk og holdninger. Her vil man gjøre verdifulle funn som kan brukes i praksis og for å få til en endring i hverdagen på campus, mener initiativtakerne.

– Vi håper på klarsignal fra ledelsen. Da kan vi starte for fullt til høsten, forteller Ellingsen.

Hun legger også til at et mål de har er å tenke helhetlig rundt Mørkved som bydel.

– Her håper vi  etterhvert å få til samskaping og å koble dette til satsningen med Smart Bodø, fortsetter hun.

– Jeg tenkte bare wow

– Vi har gode erfaringer med aktive studenter. Hvis vi skal få til noe som helst er vi helt avhengige av dem, fortsetter Ellingsen.

Studentene er også klare over at de selv har et ansvar her.

– Vi må gjøre klima relevant i absolutt alle beslutninger, mener Andreas Vestvant Johnson, leder for studentorganisasjonen i Bodø.

Han og medstudent Gabriel Brunvoll er fornøyde med at det er de ansatte som har tatt tak i dette. De håper å få gjennom et studentpolitisk vedtak som forplikter studentene til å være med.

Gabriel Brunvoll og Andreas Vestvann Johnsen studerer begge på Nord Universitet. – At studentene har et viktig ansvar, er de begge enige i.

Gabriel Brunvoll og Andreas Vestvann Johnsen studerer begge på Nord Universitet. – At studentene har et viktig ansvar, er de begge enige i. Foto:

– Vi må bygge en kultur der man snakker om dette. Det er godt å vite at universitetet bryr seg, fortsetter han.

Begge er enige om at klimaproblematikken kan føles overveldende om man er alene. Nå er de klare til å bidra sammen.

– Det her er råbra. Jeg tenkte bare wow da jeg fikk vite om dette, smiler en engasjert Vestvatn Johnson.

Tregt

Ellingsen er overbevist om at de sammen har mye av kunnskapen og verktøyene som skal til.

– Det ville nesten være merkelig hvis vi ikke brukte denne kunnskapen til å reflektere over oss selv og vårt egen avtrykk her på universitetet, legger hun til.

Asbjørn Røiseland, styremedlem ved Nord Universitet, er helt enig i at nå må klima og miljø på alvor settes på dagsordenen fra ledelsen sin side.

– Vi har nok vært litt treg på denne fronten, innrømmer han og viser til andre spørsmål som har tatt mye fokus den siste tiden.

Pinlige tall

Han viser blant annet til tall fra Khrono, som peker på antall flyreiser ansatte har tatt mellom Trondheim og Bodø i løpet av et år.

– Dette er ikke gode tall. Oversikten er nærmest pinlig. Likevel er det mye som fører til at det blir på denne måten. Hvor smart er for eksempel sammenslåinger sett i et miljøperspektiv? Det skaper jo et reisebehov, sier han.

Han avslutter likevel med å presisere at klima og miljø skal tas på alvor av ledelsen og at initiativer som Grønn Campus Nord er veldig bra.

– Det forventes at vi tar tak i dette nå, avslutter han.

Artikkeltags