TAR DET MED ET SMIL: Gaute O. Larsen måtte ringe etter hjelp for å få tak å hånddukene på dette hotellbadet i Bodø.

Ikke alltid greit å være Gaute på hotellenes handikaprom

Gaute O. Larsen fra Bodø er ikke alltid like fornøyd med handikaprommene han får rundt omkring i landet. På Scandic Havet i Bodø måtte han ringe resepsjonen for å få hjelp til å hente seg en håndduk.
Publisert

Fredag 15. februar i år er det nøyaktig 10 år siden ble Gaute O. Larsen (55) utsatt for en ulykke som gjorde ham lam fra brystet og ned. Bodømannen, som i dag bor på Yttern i Rana, har så visst ikke latt handikapet ødelegge livsgleden. Kun to år etter ulykken var han i skisporet igjen i Ridderrennet, og i dag er han aktiv som få, både i politikken og i foreningslivet.

Og dette aktive livet fører Gaute rundt omkring i landet – og til forskjellige hoteller. På sin Facebook-side har han gjort det til et aldri så lite tema å fortelle hvordan han, som sitter i rullestol, opplever forskjellige hotellrom som i utgangspunktet skal være designet for handikappede.

Må få hjelp fra resepsjonen

– Det er veldig mange flotte og hensiktsmessige rom som virkelig er tilrettelagt for brukere som meg, Men så har du unntak som gjør at jeg faktisk ikke kan klare meg alene, men er nødt til å ringe resepsjonen for å få gjort de enkleste ting. Som eksempelet fra Scandic Havet Bodø hvor hånddukene lå på ei hylle høyt oppe under taket, forteller Gaute O. Larsen til AN.

Også andre hoteller har fått en kritisk, men vennlig ment irettesettelse på Gautes Facebook-vegg.

På ett hotell er det plassert et pent designelement på speilet – som gjør det umulig for en i rullestol å se sitt eget ansikt:

På et annet rom er avstanden mellom sengen og veggen 52 cm mens en rullestol ofte er over 64 cm bred. – Dette er min ferskeste opplevelse. Umulig å slå av leselyset eller nå telefonen for å kontakte resepsjonen ved behov, sier Gaute.

Selv om han forteller sine venner om hva som møter en person i rullestol på forskjellige hoteller er ikke dette noe han gjør for å skape negativ oppmerksomhet for de enkelte hotellene.

– Jeg ønsker bare å forklare at de er nødt til å tenke skikkelig gjennom hvordan et handikaprom faktisk må være for å fungere for oss som er avhengige av funksjonelle rom på hotell. Og så har jeg merket meg at når jeg sier ting med et smil, så startes ofte en god reaksjonskjede, sier Gaute.

Kan ikke fortvile, livet går sin gang

Fredag er det altså 10 år siden ulykken i en skibakke i Sverige, en ulykke som skulle gjøre Gaute lam fra brystet og ned.

– Jeg skal innrømme at jeg har gruet meg litt til denne dagen. Vonde minner strømmer på. Den søndagen i februar 2009 følte jeg meg godt trent og godt forberedt. Livet skulle bli litt sånn for meg framover, med fine reiser til gode skidestinasjoner på vinterstid. Jeg elsket og stå på ski og være ute i aktivitet. I stedet skjedde det forferdelige. Der og da, og i en ganske lang periode etterpå, følte jeg det som forferdelig urettferdig. Sakte, men sikkert klarte jeg, ikke minst med god hjelp fra kona, å snu på innstillingen. I dag er jeg glad for å kunne si at jeg ikke fortviler, men aksepterer at livet går sin gang uansett hva som måtte skje, sier Gaute som etter ulykken har vært veldig bevisst på å omgi seg med positive folk i positive miljøer.

– Jeg har engasjert meg i politikken for Høyre, jeg er en veldig engasjert Porsche-entusiast og jeg har vært medlem av menighetsrådet i åtte år nå – alle disse tre er arenaer med masse positive folk som har gitt meg mye å glede meg over. Nå prøver jeg å smile til alle, og jeg tenker ofte på at jeg før ulykken ikke var særlig takknemlig over at jeg fungerte fysisk. Først nå skjønner fullt ut verdien av å være frisk og rask – en verdi som folk flest ikke tenker så mye over.

10 år etter ulykken skal Gaute bruke mesteparten av tiden sin som Høyres ordførerkandidat i Rana, et tøft og ærefullt oppdrag, men han kommer også til å reise mye – ikke minst til Bodø.

– Når det flyter praktisk glemmer jeg rullestolen

– Jeg har to byer i hjertet mitt. Mo i Rana og Bodø. Og ikke minst har Glimt en stor plass i hjertet, selv om jeg må innrømme at det medfører vel mye angst å være ihuga glimttilhenger for tiden. Jeg besøker Bodø ofte, og trives veldig god i Glasshuset hvor det er godt tilrettelagt for en rullestolbruker som meg. Av hotellene er jeg i denne sammenhengen mest fornøyd med Grand og Radisson som har veldig godt tilrettelagte rom for oss. Poenget mitt her er at når ting flyter rent praktisk for meg så glemmer jeg rett og slett av at jeg sitter i rullestol. Derfor kommer jeg til å fortsette med å gi tilbakemeldinger som forhåpentligvis gjør ting bedre, sier Gaute O. Larsen.

Selv om Gaute forsøker å se lyst på livet hele tiden og foretrekker å smile heller enn å surmule, innrømmer han at det kan bli sterke negative følelser iblant:

– Når jeg kommer til en parkeringsplass for handikappede og ser at noen feilaktig har parkert på to av dem, eller at heisen i et hus er stengt etter service, ja da må jeg innrømme at følelsene kan bli veldig sterke, sier han.

Artikkeltags